Ideen til disse aforismediktene kom til 
 meg en dag da jeg lå på sengen, og jeg har
 etterhvert skjønt at det er snakk om ett
 falskt og konstruert minne, fordi jenta
 og når dette skrives, den voksne kvinnen
 det er snakk om, Lin Veronica Wagelid
 ikke er to år yngre enn meg, men fire år
 eldre enn meg, og da ville ikke hun ha
 vært interesssert i meg om jeg var ti,
 tolv eller fjorten 








 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde en offisiell sak.

 
 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde venninner å snakke 
 om den med og gjøre den hemmelig og
 stor før den ble kjent.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun forvekslet det å føle seg
 sviktet av seg selv, med å føle seg
 sviktet av meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke hadde en motvillig
 holdning når hun fortalte sin historie
 på rektors kontor.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke klarte å fortelle om
 vårt samkvem ute i skogen uten at det
 var skryt og innbilt manndom.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg forvekslet opplevelse av
 urett med opplevelse av skyld.


 Jeg var overgiperen -
 fordi jeg ofte ble snakket til på samme
 måte som man snakker til en overgriper.


 Jeg var overgriperen -
 fordi lærerne og de andre elevene ikke
 hadde den pedagogiske opplæringen og
 livserfaringen til å støtte meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ville henne bare det aller beste.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg følte nå at det var noe feil på
 meg fordi jeg var gal etter henne. 
 

 Jeg var overgriperen -
 fordi alle forholdt seg svært personlig til
 meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi alle visste hvordan jeg var.


 Jeg var overgriperen -
 fordi de aldri glemte og de tilga ikke.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg egentlig følte meg helt fremmed
 der jeg bodde og visste at jeg en dag måtte
 bort.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg visste at til syvende og sist så
 handlet dette om dem og ikke om meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke klarte å være en annen så
 lenge jeg bodde i hjembygda eller uansett.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde ett hemmelig behov for å være
 bedre enn meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun trodde jeg var det og klarte å føle
 det og.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg prøvde, men egentlig ikke helt klarte
 å gjøre meg overlegen psykologer og sosionomer.
  

 Jeg var overgriperen -
 fordi foreldrene bare ristet på hodet og lurte
 på hva det skal bli av den gutten.


 Jeg var overgriperen -
 fordi elevene på skolen vår ikke følte at det var
 min skole.


 Jeg var overgriperen -
 fordi elevene på skolen vi gikk på, fryktet hemmelig
 at dette skulle ramme dem også, og få større konsek-
 venser enn vårt nakne private anliggende.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg tisset i senga om natten og det visste alle
 i bygda takket være broren min.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg bare kunne klandre henne og hun fremsto ikke
 som skyldig når hun så triumferende på meg i skole
 korridoren som om hun så rett igjennom meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg var unormal i øynene til dem jeg beundret og
 ville være som.


 Jeg var overgriperen -
 fordi de la merke til hva jeg sa, men de forsto ikke
 hva jeg mente med det.


 Jeg var overgriperen -
 fordi ingen egentlig tok på seg bryet med å spørre meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke ville synke ned på mitt nivå.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det var bare moren min som syntes at jeg var en
 vidunderlig liten gutt sånn egentlig.


 Jeg var overgriperen -
 fordi moren min var glad i meg på en litt fortvilet
 måte, sånn som foreldrene til ett ekte offer ikke
 må være, om det vinner frem.
 

 Jeg var overgriperen -
 fordi min mor heller ikke ble hørt og sett, men vi ble
 ignorert begge to.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg faktisk ofte gikk for meg selv og snakket.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det var akkurat som om de så på meg på en måte
 jeg ikke forsto grunnen til.


 Jeg var overgriperen -
 fordi mitt liv hadde en sjanse til å bli en skjebne
 som psykiatrien eller fengslesvesenet forseglet.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun fant glede i muligheten til å snakke ut om
 det som hadde skjedd, og ikke snakke om det.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det var så mye tristhet i livet mitt som ikke
 kom fra dette eventyret mellom oss.


 Jeg var overgriperen -
 fordi de gjorde det vakre jeg opplevde stygt.

 
 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ville gå videre med livet sitt mens jeg
 fortsatt hang ved det gamle.


 Jeg var overgriperen -
 fordi ingen savnet meg når jeg havnet i fengsel eller
 på institusjon og ingen ble sjokkert.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det var ingen i media som fremmet min sak og jeg
 kunne ikke fremme den selv.



 "Jeg var alene, full av indre uro, med en uviss fremtid,
  mens stormskyer drev over himmelen.-

 
 "Hvor skulle jeg gå når min kjære, gamle mor var borte?
  Og trykkeriet jeg brukte.-